|
Hadeland – med et nasjonalt verdifullt kulturlandskap
Teorien om hadene (krigerne) og Hadelandsriket har vi fra arkeologen Haakon Shetelig, (1877 – 1955). Shetelig bygger teorien på gravfunn fra det 2. og 3. århundre, der det ble funnet krigere som ble betegnet som fremmede i forhold til daværende skikk og tradisjon.
De hadde nære forbindelser med germansk/romersk kultur fra områdene Bøhmen og Donau.
Disse funn viser også at dette ikke var den første bosettingen på Hadeland, men en tilvekst til det som hadde vært her fra steinalderen. Man antar at den nye befolkningstypen, som ble kalt Hadr, fikk navnet fordi de lå i strid med folk rundt seg. Andre gravfunn viser at hadene reiste nedover Europa og kom hjem med bl.a. våpen som ikke er funnet andre steder enn nede i Europa og på Hadeland.
Halvdan Svarte, Norges første konge (Viken (Oslo), Østlandet, Agder og Sogn), gikk jo igjennom isen nede i Røykenvik i år 860. Han hadde jo da besøkt en frille som det het den gang, som bodde på Hermandrud på vestsida av Randsfjorden. Da kongens følge kom til bake om ettermiddagen, hadde buskapen på Røkengårdene vært ute i vatningshullene på isen, og lagt fra seg mye kumøkk, som gjorde at isen var råtten. Det sies at da det store følget med tunge hesteskysser kom gallopperende, gikk alle gjennom isen og hele 25 stk. druknet. En av dem var den populære kongen.
Det sies at han var både rettferdig og god til å styre, og det kom jo da krav fra flere hold om at han skulle gravlegges hos dem, for folk trodde at det ville bringe lykke. Enden på visa ble at
Kongens legeme ble delt opp i fire og delt på Vesfold, Ringerike, Hedemarken og altså Hadeland. 4 Halvdanshauger. Det sies at vi har fått hjertet ( altså innmaten).
Grinaker stavkirketuft
På Bilden: 3 gravhauger fra yngre jernalder.
Vest for gravhaugene: Steinsettingen. 8 bautasteiner i en ring rundt en midtstein. Kan være 2000 år gammelt. Gravminner fra rundt Kr.f. og opptil 700 e. Kr, Ble bent på likbål og restene ble samlet sammen og lagt ned i steinringen, folk av høy byrd, kanskje høvding eller en person med magisk makt. Skal ha vært flere setninger på Hadeland på 1700-tallet, bare denne som er bevart. Felles for steinsettinger er at det er et ulikt tall med steiner, 7, 9 eller 13. Magiske tall.
Klokkerlåven i Tingelstad. Gjenbrukte stavkirkematerialer fra Grinaker Stavkirke, bygd i annen halvdel av 1100-tallet. som ble revet til fordel for den nye Tingelstad kirke, som ble bygd i 1866. Erstattet også St. Petri. Grinaker stavkirke var en liten stavkirke, som etter hvert ble utvidet og forlenget tilkorskirke. Da den ble revet i 1866, var den Hadelands siste stavkirke. Ble bestemt at den skulle rives pga. befolkningsøkning. Kunne ikke bygges på, og den kunne dessuten delfinansiere den nye og større Tingelstad kirke. (se side 46)
Ved siden av den nye kirken lå klokkerens gård, og det trengtes en låve på gården. Da Grinaker stavkirke ble revet, tok de tømmeret fra den og bygget låve på klokkergården.
St. Petri (se side 8) Tingelstad gamle kirke, et viktig kulturminne nasjonalt og står i særstilling blant middelalderkirkene på Hadeland. Trolig oppført i 1220-årene. Bygget i romansk stil. Interiøret er det originale, preget av reformasjonstiden (fra 1500-tallet) Severdig: Krusifiks fra 1200-tallet, et stort våpenskjold med det dansk-norske riksvåpen datert 1632 pryder nordveggen. Fløyen på toppen av tårnet sies å være gitt av dronning Margrethe og skal opprinnelig ha stått i stavnen på et vikingskip fra 1100-tallet. Utsikten fra området er formidabel.
Kongeøya.
11 km nord for Brandbu, ble Olav Tryggvasson født i 963. Flyktet fra mannens drapsmenn, var der om sommeren og flyktet videre østover til Gardariket. Drept ved Svolder i år 1000.
Steinhuset:
Fra 1200-tallet. Eneste ikke-kirkelige steinbygg fra middelalderen på landsbygda i Norge.
Teorier om tilblivelse: Sistersienserkloster, gildehus for sognepresen, bolig for hamarbispen ved visitaser. Grunn til å tro at det har en sammenheng med Søsterkirkene. Ligger vegg i vegg med Gran Prestegård og brukes til ulike arrangementer. Kulturkvelder med underholdning og debatt.
Pilegrimsleden (Olavsveg fra middelalderen på vei til Olav den helliges grav for sjelebot)
Oslo – Ringerike – Jevnaker – Sløvika – Gamme – Granavollen – Tingelstadhøgda – Brandbu – Kjølvegen – Høgkorset – Vestre Toten.
Kongevegen (hovedveg mellom Oslo og Bergen på 1700-tallet)
Fra Oslo – Randsfjorden – Valdres – Lærdal. Sjøvegen derfra til Bergen.
Eldste trasse: Oslo – Nittedal – Hakadal – Søndre Oppdalen – Gran – Granavolden - Tingelstadhøgda – Brandbu – Horn – langs Randsfjorden til Valdres.
Ny trasse i 1818: Oslo – Ringerike – Jevnaker – Sløvika – Gamme- Granavolden og deretter sammenfallende med gammel trasse. Fra 1824: Den bergenske Hovedveg.
Hadeland – med et nasjonalt verdifullt kulturlandskap |
|
